Om stallen

Historie om Stallen

Det er rart hvordan tilfeldigheter kan være spiren til noe som begynner å utvikle seg til noe som blir en stor del av livet ditt!

Spiren i dette tilfellet var ei rød lita hoppe med navnet Bjørk, hun kom til rideskolen der Nina var elev og jeg, Hanne, underviste en dag i uka. Det var meningen at Bjørk skulle være skolehest, men redde, stressa og tynne Bjørk passa ikke til det. Noen dyr ”krabber bare inn i sjela di” og det gjorde Bjørk.

Jeg fikk tilbud om å låne Bjørk, hun var av veldig god stamme og planen ble å bedekke henne. Men hun kunne jo ikke være aleine, så på 123 hadde vi kjøpt Erray.

Så kom Frigg til rideskolen, og både Nina og jeg falt for røde, store, rolige men unge Frigg, hun var til salgs og sånn gikk det.

Den gamle stallen vi hadde ble for liten og ideen om å bygge stall med utleiebokser dukka opp i hodet mitt.

Bjørk fødte Móa i et forferdelig vær sommeren 2000 og vi flytta inn i den nye stallen sist i oktober samme år etter en høst med bare regn.

  Den første leieboeren kom den første jula, ei skikkelig ”møkkahoppe” av en kaldblodstraver på to år med en eier som ikke akkurat fløy ned døra her. De neste var to kjempesnille Engelske Fullblodser som bare var snille, de var som et gammelt ektepar de to. Siden dukka det opp både flere Islendinger og andre raser og så måtte stallen bygges på og før vi visste ordet av det hadde vi 14 bokser.

Eieren til Bjørk ønska å ha henne tilbake når Móa ble 6 mnd. Jeg hadde ikke noe valg, hesten var ikke min, men å levere henne fra meg er noe av det verste jeg har gjort i mitt liv.    Behovet for ny ridehest til meg kom og med det dukka Stigandi opp.

Som kjent har ting litt lett for og ”balle” litt på seg, 4 hester ble fort til flere. Avl er koselig og spennende, med det kom behovet for utegange og utestaller, så nå har vi det også.

Noen flere hester har vi kjøpt, ei har vi fått og noen har vi solgt, så per i dag har vi 19 hester vi eier selv, pluss noen vi låner til rideskolen/terapiridning.

Dette virka kanskje som alt har gått veldig enkelt og greit, og alt på en måte bare har "detti ned i hue på oss". Sånn har det ikke vært!
Det har kosta mye i både tid og penger! En av jentene som  er en del på stallen kom med en betegnende uttalelse. Hun sa: "jeg hadde tidligere lyst til å drive mitt egnet ridesenter, men etter å ha vært her har jeg ombestemt meg, for jeg har lyst til å ha tid og penger til å gjøre andre ting også".

Stallen i dag

Etter en del erfaringer med forskjellige raser og eiere har vi blitt litt kresene på det og nå vil vi bare ha Islandshester på stallen, og Shettiser da. Det er det som passer best i forhold til opplegg og interesser og skaper et godt samhold og et trivelig miljø.

Alle boksene er for tiden utleid eller opptatt av egne hester. En del hester går på utegang og i guttegjengen er det plass til 2-3 unghester til.

Stallen er en enkel lys og trivelig stall med ganske store bokser for islendinger.

Leietakerne har ansvar for noe møkking og stell og trening av hesten sin, resten ordner vi.

Hesta går ute hele dagen i store innhegninger. Vi deler opp i flokker som passer sammen, alle bør være gode venner.

Det er viktig med faste rutiner, dem blir kanskje litt bortkjemte av det, men rolige og tilfredse. Her er det ingen forskjell på hverdag og helg i tidene.

Vi fôrer med høy og silo i tillegg til kraftfôr/havre etter behov. Hestane her ”går ikke på rundball”, men får tildelt fôr 3 ganger om dagen.

Hestane går på beite så lenge som mulig, fra juni til oktober hvis vi er heldig.

Det hender folk blir litt overraska når dem kommer hit, det er ikke sjelden at du kan se en løs hest som går rundt og spiser. Hesta her trives og har ikke lyst til å gå sin vei!

Bilder av hvordan hestene har det her og turmuligherene i området finner du her!